1. Mål, verdier og oppdrag

1. LSKs Drøm og oppdrag

Vi skal representere Norge i Europa. LSK skal kvalifisere seg til Europacup-spill gjennom å vinne Norgesmesterskapet eller være blant topp tre i Eliteserien.

Folk på Romerike skal være stolte av LSK, av klubbens troverdighet og omdømme. De skal se på LSK som sin Eliteserieklubb.

Overordnede mål

LSK skal være en bærekraftig klubb med langsiktig eksistenssikring.

Hovedmål

A-laget skal etablere seg blant topp 5 i Eliteserien.
LSK skal utdanne spillere fra regionen til å spille på klubbens elitelag.
LSK skal gi et fotballtilbud for alle som er tilpasset alder, ferdigheter og ambisjonsnivå

Marked

Vi skal gjøre oss fortjent til våre kunderelasjoner.

Økonomi

Vi skal ha planer og aktiviteter som skal sørge for en langsiktig eksistenssikring av klubben.

1.2 Klubbens verdier

Generøs
LSK skal være en åpen og inkluderende klubb. Vi sla være rause, tolerante og utvise respekt for hverandre.

Innsats
LSK skal legge ned en stor innsats i alt vi gjør. Vi ønsker det beste for de rundt oss. Guts, vilje, råskap og idrettsglede er vårt fotavtrykk.

Ambisiøs
LSK skal være en ambisiøs klubb. Vi skal alltid ha noe å strekke os etter. Det motiverer oss til å sikte enda høyere.

Lojal
Vi skal være tro mot våre omgivelser og verdier. Og vi skal være lojale overfor hverandre og vår identitet.

Troverdig
LSK skal være åpen, ærlig og redelig. Vi skal være av historien og være offensive i møtet med fremtiden.

1.3 Klubbløfter

Ingen spiller, ansatt, trener, direktør, styremedlem, frivillig eller supporter er større enn LSK. Likevel blir ikke klubbens prestasjoner større enn summen av den enkeltes engasjement, kunnskap, egenskaper og holdninger. Vi ønsker at klubben skal bli bedre på grunn av alle involvertes innsats.

Derfor har vi noen klubbløfter som gjelder oss alle – vi vinner og taper sammen.

• Jeg skal være lojal mot klubben
• Jeg skal gi alt for mine kollegaer, kunderelasjoner og klubben
• Jeg skal være generøs

Vi ønsker at klubben skal bli bedre på grunn av alle involverte sin innsats og ikke på tross av. Det forventes følgende løfter fra alle som gjør en innsats for klubben - for de som vinner og taper sammen.

Vi ønsker å fremstå som en av de fremste klubbene i landet til å kombinere bredde- og toppfotball i et godt sportslig og sosialt engasjerende utviklingsmiljø.

Med flest mulig mener vi at de som ønsker å bli med i fotball kan være med hos LSK uansett personlige forutsetninger og ambisjoner. Bredden er viktig for klubbens toppambisjoner, for det er fra bredden at den kommende toppen blir rekruttert. Vi ønsker i den sammenheng også å bidra til sportslig utvikling for spillere i andre klubber i vår region.

Med lengst mulig mener vi at vi har plass til alle spillere så lenge som de ønsker å spille fotball. Spillere skal føle glede, samhold og trygghet ved å være i LSK. Fotball skal bidra til inkludering og integrering under begrepet «fotball for alle».

Med best mulig mener vi at de som ønsker å bli gode fotballspillere skal gis muligheter for dette i egen klubb. Dette innebærer at vi gjennom klubbens sportslige utviklingsplan skal legge til rette for at unge og ivrige spillere skal gis den oppfølging og de utfordringer de trenger for å utvikle sitt talent.

1.4 Fair play og respekt

LSK skal alltid vise Fair Play både på og utenfor banen. Et hvert brudd på Fair Play regler skal tas opp med aktuell person og påtales. Med Fair Play forstås at vi skal vise respekt ovenfor alle ledd innen fotballfamilien. LSK har egen Fair Play ansvarlig.

Alle som har lyst til å spille fotball er velkommen og skal få et fotballtilbud i LSK. Ingen stenges ute, uansett sosial eller kulturell bakgrunn, kjønn, nivå, alder, funksjonshemming, seksuell orientering eller av andre grunner.

Det skrives trenerkontrakter med alle trenere i LSK, også foreldretrenere hvor Fair Play og respekt omhandles.

Som foresatte og foreldre kan du bidra til å gjøre barnefotballen til en opplevelse for barna. Her er noen huskeregler:

• Møt opp til kamp og trening - barna ønsker det
• Gi oppmuntring til alle spillerne under kampen - ikke bare dine kjente
• Oppmuntre i medgang og motgang - ikke gi kritikk!
• Respekter lagleders bruk av spillere - ikke forsøk å påvirke han/henne under kampen.
• Se på dommeren som en veileder - respekter avgjørelsene!
• Stimuler og oppmuntre ditt barn til å delta - ikke press det.
• Spør om kampen var morsom og spennende - ikke bare om resultatet.
• Sørg for riktig og fornuftig utstyr - ikke overdriv.
• Vis respekt for arbeidet klubben gjør - delta på foreldremøter for å avklare holdninger og ambisjoner.
• Tenk på at det er ditt barn som spiller fotball - ikke du.
• Vis respekt for andre - ikke røyk på sidelinja.
• Husk at barna gjør det som du gjør - ikke det som du sier.

1.5 Klubbens rutiner for varsling

1.5.1 Innledning og formål

Denne rutinen tar sikte på å legge forholdene til rette for intern varsling i henhold til arbeidsmiljøloven kapittel 2 A, samt bidra til å skape klarhet med hensyn til hva som betraktes som forsvarlig fremgangsmåte ved varsling. Lillestrøm Sportsklubb vektlegger en åpen ytringskultur. En slik kultur er viktig for det generelle arbeidsmiljøet og for den enkeltes trivsel. I tillegg er en åpen kultur sentral for at virksomheten skal kunne drives på best mulig måte. Forhold av ulovlig-, uetisk- eller kritikkverdig karakter kan være til skade for arbeidsmiljøet, den enkelte og virksomheten. Det er derfor viktig at slike forhold gripes fatt i og håndteres på en forsvarlig måte. Den enkelte arbeidstaker har, i henhold til arbeidsmiljøloven, rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Med dette menes ulovlige forhold, brudd på alminnelige etiske normer og brudd på virksomhetens etiske retningslinjer. Retten til å varsle gjelder også for innleide arbeidstakere. Etter loven skal varsling foregå på en forsvarlig måte og arbeidstaker skal beskyttes mot gjengjeldelse som følge av varsling. Varsling kan i spesielle tilfeller skje på annen måte og/eller til andre personer/organer enn det som fremgår av denne rutinen. Med unntak av varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter, vil imidlertid varsling til personer utenfor virksomheten normalt utgjøre brudd på arbeidstakers plikter i arbeidsforholdet, dersom det ikke først er varslet internt i virksomheten.

1.5.2 Hvem kan varsle og oppfordring til varsling

Ansatte og innleide, samt tillitsvalgte og frivillige som utfører arbeidsoppgaver for klubben, som har grunn til å tro at det foreligger ulovlige- eller andre kritikkverdige forhold knyttet til virksomheten, oppfordres til å varsle om dette. Faglig uenighet anses ikke som kritikkverdige forhold, som det kan varsles om etter denne rutinen. I tillegg til å ha en rett til å varsle, kan det følge av den enkeltes stilling eller arbeidsavtale at man har plikt til å varsle. Arbeidstakere kan også ha varslingsplikt etter arbeidsmiljøloven, blant annet om man blir kjent med at det foregår trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen, og om man blir oppmerksom på feil eller mangler som kan medføre fare for liv og helse, og vedkommende selv ikke kan rette på forholdet.

1.5.3 Hvem kan det varsles til

Varsling skal skje til daglig leder. I de tilfellene varslingen omhandler forhold knyttet til daglig leder, styrets medlemmer, eller det av andre grunner ikke anses hensiktsmessig eller ønskelig å varsle til daglig leder, kan varsling foretas direkte til styrets leder. Dersom varselet gjelder styrets leder, skal varselet gå til leder av Kontrollkomitéen. Dersom arbeidstaker, eller innleid arbeidstaker, finner grunn til å varsle direkte til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter, anses dette også som forsvarlig varsling. Dersom varsleren ikke har mottatt tilfredsstillende tilbakemelding innen rimelig tid etter å ha varslet, kan han/hun melde fra om forholdet til styrets leder. Videre kan det varsles til et annet styremedlem i virksomheten, dersom styrets leder tidligere er varslet og varsleren ikke har mottatt tilfredsstillende tilbakemelding innen rimelig tid.

1.5.4 Hvordan kan det varsles

Varsling skal fortrinnsvis skje ved skriftlig henvendelse (brev, e-post eller lignende), men kan også gis muntlig. Varselet bør inneholde fullt navn på varsleren, med mindre varsleren ønsker å være anonym, dato for rapportering, tidsrom, eventuelt dato og klokkeslett for observasjonen, konkret hva som er observert, sted for handlingen og om det er andre vitner. Det anbefales at varselet også inneholder forslag til oppfølging/løsning av saken varselet gjelder. For det tilfellet at varsler ønsker å være anonym, kan varselet legges i posthyllen til daglig leder eller, dersom varslet gjelder daglig leder eller styremedlemmer, sendes pr post direkte til styrets leder.

1.5.5 Nedtegnelse av muntlig varsel

Ved muntlig varsel skal opplysningene nedtegnes skriftlig av den som mottar varselet. Dersom andre enn daglig leder og styreleder mottar varslet, skal varselet straks etter nedtegning sendes daglig leder eller, dersom det varsles på daglig leder, direkte til styrets leder. Den som har varslet muntlig skal få kopi av nedtegnelsen.

1.5.6 Saksbehandling etter mottatt varsel

Alle varsler skal tas seriøst og behandles på en slik måte at muligheten til å endre eventuelle kritikkverdige forhold er størst mulig. De undersøkelser som varslet gir grunnlag for, skal gjennomføres innen rimelig tid, med sikte på å få avdekket og løst eventuelle kritikkverdige forhold. Varselet og varslerens identitet skal ikke gjøres kjent for flere enn det som er nødvendig for å behandle varselet. Den/de varslet gjelder skal gjøres kjent med varselet og hvilke opplysninger som er gitt. Med mindre varslet er åpenbart grunnløst, har den/de det er varslet om rett til å til å uttale seg om saken. Etter at saken anses tilstrekkelig opplyst, skal beslutning om oppfølging tas av den i virksomheten som er ansvarlig for det forholdet varslingen gjelder. Det skal alltid vurderes om den enkelte varsling også gir grunnlag for generelle tiltak i virksomheten. Når beslutning i saken er tatt, skal den som har varslet informeres om beslutningen. Dette gjelder så langt det ikke er i strid med lov.

1.5.7 Vern mot gjengjeldelse

Den som har varslet forsvarlig og i tråd med denne rutinen, er vernet mot enhver ugunstig behandling som reaksjon på at det er blitt varslet ("gjengjeldelse"). Det samme gjelder arbeidstaker som bare gir til kjenne at han/hun vil benytte retten til å varsle. Vernet mot gjengjeldelse gjelder selv om det senere viser seg at varslet har vært uberettiget.

1.5.8 Forholdet til øvrig regelverk

I varslingsaker, som gjelder sensitive opplysninger, er det viktig å ta hensyn til de gjeldende regler for lovbestemt taushetsplikt. Særlig gjelder dette ved ekstern varsling. For øvrig må reglene i personopplysningsloven tas hensyn til, dersom et varsel inneholder personopplysninger.

1.5.9 Vedtakelse, drøfting og publisering

Denne rutinen er vedtatt av styret, etter forutgående drøfting med Verneombudet. Daglig leder skal sørge for at rutinen er kjent og lett tilgjengelig for virksomhetens arbeidstakere, innleide samt tillitsvalgte og frivillige som utfører arbeidsoppgaver for klubben.