Nok en LSK-epoke snart over for Knudsen: Takk for innsatsen, Jon!

Etter denne sesongen bytter han jobb og blir keepertrener i Norges Fotballforbund på kvinnesiden.

Les også: Super-tilbud: Legg sesongavslutningen til Åråsen!

Jon Knudsen er vokst opp på Leirsund, bare noen få kilometer fra Åråsen, og ble etter sigende medlem av Lillestrøm Sportsklubb som to-åring med en far som var en meget stor tilhenger av Tom Lund og LSK. Uansett ble han aktiv LSK-spiller i en alder av 13 – som utespiller.

- Ja, jeg kom til LSK som smågutt og utespiller. Men det ville seg slik at jeg ble satt mellom stengene, og forble i den posisjonen. Jeg var vel for dårlig ute da, minnes 47-åringen.

TAKKER AV: Jon Knudsen gir seg som keepertrener i LSK etter denne sesongen. Foto: Marius Simensen/NTB

Og det var et godt valg. For alt i 1990 fikk han fast plass på U15-landslaget og spilte ti landskamper det året.

A-lagsdebuten for LSK ble et kapittel for seg. Mot HamKam på Briskeby 20. juni 1993 ble han kastet til ulvene.

- Jeg satt på benken da LSK ledet 2-0 og Frode Grodås (hans mentor) måtte ut med skade ti minutter før pause. Da dommeren blåste av hadde Petter Belsvik scoret fire og snudde det hele til 4-3 for hjemmelaget, sier Jon om debuten han selvsagt minnes på godt og vondt.

Spenstig og atletisk gutt

- Vi hadde jo ingen keepertrener i klubben da, så jeg husker han fulgte etter meg overalt. Jeg husker Jon som en sped, men spenstig og atletisk gutt. Og selvsagt burde han blitt Lillestrøm-keeper etter meg, minnes Grodås.

I stedet ble han leid ut til Strømsgodset, med visse følger:

- I en hjemmekamp for Godset (på Nedre Eiker) mot Stabæk, brakk beinet i en duell. Jeg ble liggende mens Belsvik trillet ballen i mål Hvem ellers?

- Og da LSK ikke ville fornye kontrakten min etter 1998-sesongen, sto jeg faktisk uten jobb og måtte på arbeidskontoret. Det var ikke noe særlig, husker Knudsen.

Nye smeller

Etter beinbruddet bar det tilbake på Åråsen, med utleieavtaler med både Kongsvinger og Skjetten, før Jon gjorde danske av seg og spilte to sesonger for Ikast/Midtjylland.

- Jeg var livredd for at en avtale ikke skulle gå gjennom, så jeg sa opp agenten og gjennomførte avtalen selv, men fikk bygget meg opp igjen i Danmark. Etter ti måneder kom Stabæk på banen, sier Knudsen.

Men heller ikke oppholdet i Bærum-klubben ble smertefritt. Kort tid etter at Jon og kona fikk sitt første barn, kollapset Knudsen og våknet på soveromsgulvet. Legene mistenkte epilepsi.

- Jeg ble sykemeldt i tre måneder og fikk ikke lov til å ha høy puls. Kona hjalp meg på beina i en ny oppbygningsfase.

Men siden årtusenskiftet etablerte han seg i Stabæk, og sto knapt over en kamp. 254 seriekamper ble det for bæringene.

Sto opp og fram

Knudsen opplever nå en slags indian summer med egen karriere. I 2000 kom han hjem og Stabæk ble klubben i 12 sesonger. I en alder av 33 debuterte han på A-landslaget. Mot Skottland på Hampden Park holdt han nullen. Samme året ble han seriemester med bæringene. Karrieren ble restartet i høy alder.

- Ja, den tok en ny vending da jeg kom hjem til Norge. Men flere lønnskutt i Stabæk gjorde at vi ble enige om å avslutte avtalen og jeg dro videre til Fredrikstad.

Ikke nok med det, neste stopp ble Åråsen og der ble han keepervikar i 2013. Åtte kamper på benken i serien og to fra start i cupen.

- Hehe, jeg holdt nullen i begge kampene, både mot Kvik og Bryne. En perfekt avslutning på A-lagskarrieren – og noe helt annet enn debuten, minnes den blide keepertreneren.

Han endte opp med 42 landskamper totalt, derav 20 på A-laget. Han husker de fleste, men kanskje ikke alle som scoret mot han.

- Hva med målscoreren i din aller siste kamp mot Polen?

- Nei. Husker det var i Portugal på vinteren, men matchvinneren der... Nei, der er jeg blank!

- Da kan du vel «skryte» av at du er en av mange som er blitt overlistet av Robert Lewandowski?

- Såpass. Ja, den tar jeg med videre.

Og veien videre blir altså kvinnelandslaget og nye utfordringer:

- Jeg ble ringt opp av selveste Lise Klaveness og ble tilbudt å bli keepertrener for A-landslaget på fulltid. Den muligheten kunne jeg ikke la gå fra meg. Trist å forlate den herlige gjengen i LSK, men jeg gleder meg til å starte et nytt kapitel i NFF. Det blir mange samlinger, men helgene blir ikke så hektisk som de har vært i det siste. Og det blir hvert fall kona glad for.

Han er kona evig takknemlig for at han har kunnet bestemme jobb og familieliv så langt i livet. Samtidig ønsker vi å takke Jon Knudsen for fremragende innsats for LSK i flere perioder. Lykke til videre, Jon!

Fun facts:

• Jon Knudsen har spilt på mange strenger. Også utenfor fotballbanen. Han hadde en rolle i bror Atles julekalender «Jul i Svingen» i 2006. Broren er en meget anerkjent filmskaper/manusforfatter og vinner av blant annet «Gullruten».
• Søsteren Mari, spilte sju A-landskamper og ble seriemester med LSK Kvinner.
• Sønnen Magnus har vært en av de beste spillerne på årets LSK-mannskap. Sammen med faren er de en få far/sønn-konstellasjoner som har representert LSK i landslagssammenheng.
• Borte mot Sarpborg 08 i år fikk både far og sønn gult kort i en og samme kamp. Pappa Jon i garderoben, sønnen Magnus på banen i andre omgang. Enestestående i norsk fotball!