Mental helse i idretten: Slik ivaretar LSK hele mennesket
Mette Rosseland har jobbet som personlig utvikler i LSK siden 2020. Nylig kom det frem i en fersk NISO-undersøkelse at toppklubbene i norsk fotball fremdeles ikke er gode nok til å prioritere spillerens mentale helse. Dette er noe Mette Rosseland og spillerne i LSK ikke kjenner seg igjen i. Derfor satte vi oss ned sammen med Mette, Gjermund Åsen og Ruben Gabrielsen for å snakke om tematikken. Video
Av Sujin Aryal, praksisstudent LSK
Mette åpner med å forklare at arbeidet i LSK handler om å ivareta hele mennesket. Dette inkluderer å hjelpe spillere med å håndtere stress, løse indre uro og gamle traumer for å sikre optimal prestasjon på banen. Hun fremhever klubbens støttende trenere og støtteapparat, og betydningen av deres engasjement for spillernes velvære.
Les også: Spillerne etterlyser mer fokus på mental helse - les saken her!
Sammensatt tema
- Med mental helse tror jeg folk flest tenker på hjernen og hvordan man tenker. For meg så handler det om så mye mer, og det handler mest om følelser og ikke kun tanker. Får vi ikke kontroll på følelsene våre, så vet vi ikke hva vi skal tenke. Vi klarer dermed ikke å styre tankene våre når følelsene tar overhånd. Mental helse er en del av det, og så jobber vi med prestasjonsutvikling, vi jobber med traumebehandling og angstbehandling. Det er så mye mer sammensatt enn som så. Derfor mener jeg at begrepet mentaltrening, ikke er dekkende nok for jobben som blir lagt ned av oss her i LSK. Det mener jeg er viktig å få frem, forteller personlig utvikler Mette Rosseland.
Hun er naturlig nok svært glad for at hovedtrener Andreas Georgson også har et stort fokus på den mentale biten i hele prestasjonsgruppa.
- Nå har vi jo fått en trener som er veldig opptatt av spillernes ve og vel. Det bidrar til at stigmaet for å ta noe opp blir nullet ut. Det er aldri noe diskusjon hvis jeg kommer inn og sier at denne spilleren trener ikke i dag. Han gir meg sin fulle tillit, og han er opptatt av at spillerne skal få god oppfølging. Det er ikke noe han bare sier, han legger til rette for det også. Det er også litt av hans tanke gjennom å også dedikere en trener til hver av spillerne for individuell oppfølging.
Hun trekker frem viktigheten av å være til stede der det skjer! Akkurat som for alle oss andre, er noen dager for spillerne tøffere enn andre og man vet aldri når en situasjon kan dukke opp. Derfor er dette spesielt viktig. Det vil være helt avgjørende for å kartlegge situasjoner tidlig og jobbe sammen med spillerne om å løse problemene og finne verktøy som fungerer. Hadde eksempelvis Mette ikke vært med på treningene, ville vi ikke oppdaget mye av det som plager spillerne på dagligbasis. Terskelen for å ta opp et problem og spørre om hjelp når man behøver det, blir drastisk redusert med Mette allerede tilgjengelig på treningsfeltet. Derfor mener hun også at det å ha helse-personell eller psykologer som kan kontaktes ved behov ofte ikke holder mål. I slike tilfeller vil spillerne, 9 av 10 ganger, ikke gått den ekstra milen for å be om hjelp før noe har gått for langt.
- Det er også viktig å påpeke at vi har godt samarbeid med skole, helsesykepleier og andre fagpersoner som vi sender spillere til videre til når det er behov og et ønske om det, tillegger Rosseland.
Se intervju med Mette Rosseland og Gjermund Åsen (artikkelen fortsetter under videoen):
Gabrielsen roser Rosseland
Ruben Gabrielsen nikker bekreftende og kjenner seg veldig igjen i situasjonen.
- Det er veldig sant det Mette nevner. I begynnelsen, når vi skulle ha våre samtaler var dette egentlig noe jeg bare ønsket å bli ferdig med. Men etter noen samtaler hvor jeg ble utfordret på visse ting, merket jeg fort at dette ga mer tilbake enn det jeg hadde trodd i begynnelsen. Jeg hadde jo aldri pratet med henne dersom hun ikke var her. Jeg ville nok aldri ringt noen og sagt at jeg behøver hjelp. Det hadde jeg nok aldri funnet på å gjøre. Tanken hadde aldri slått meg. Jeg hadde aldri oppsøkt hjelp!
Se intervju med Ruben Gabrielsen (artikkelen fortsetter under videoen):
Videre diskuteres viktigheten av å bli kjent med hverandre som personligheter og individuelle mennesker, og ikke bare som fotballspillere. I en svært konkurransedreven bransje er det lett å kjenne på stress. Da hjelper det at man kjenner hverandre godt. Det gjør det lettere å kommunisere og løse ting både på og av banen. Hvis man kjenner personen, er det lettere å snakke om løsninger, og mottakeligheten øker. Å angripe noen med kritikk uten å kjenne dem kan føre til at de lukker seg og ikke tar imot det som blir sagt. Men hvis man tar en konstruktiv tilnærming og inkluderer seg selv i løsningen, blir mottakelsen mye bedre. Det fører til en mer konstruktiv dialog og fremdrift i treningen.
- Det er veldig fint at vi har en åpenhet om det som skjer på banen. Men for å skape varige resultater må vi også ha åpenhet om det som skjer utenfor gressmatten. Hvis noen har det tungt, er det viktig å rekke opp hånda og støtte seg på lagkameratene sine, støtteapparatet inkludert Mette. Vi skal bruke hverandre som ressurser for å bli sterkere sammen. Uansett hva som skjer i verden, så er det ingenting som er for farlig å snakke om. Det handler bare om å komme over den lille dørstokkmila. Klarer du å skape trygghet i garderoben og fellesskapet, vil det bli mye lettere å ta små skritt mot å prestere og fjerne stigmaet rundt. Jeg slet litt med dette selv, for jeg turte ikke å gjøre feil. Men når man skaper en slik trygghet, blir det lettere og tryggere for alle. Vi skal dyrke gode fotballspillere, men det som er like viktig er å sørge for at spillerne du har sendt videre fra Lillestrøm står støtt på egne bein i nye land og ligaer. Det viser at du har utviklet gode mennesker som klarer å håndtere utfordringer livet har å by på. Det er virkelig en klapp på skulderen for det arbeidet som har blitt gjort over tid her på Åråsen, lyder det fra kaptein Gjermund Åsen.
- Mette er vår kulturbærer!
- Mye av grunnen til at denne kulturen eksisterer her, er knyttet til en kulturbærer innad i vår egen klubb. Mette er vår kulturbærer! Et sitat som ofte brukes i Trøndelag er: "Vær den kulturen du selv vil være en del av!" Hun bærer en kultur som smitter videre til andre, og vi er heldige som har henne. Det er viktig å se menneskene i helhetlig, og det blir mye enklere når man har den timen før trening til å ta en kaffekopp eller tilbringe tid i gymmen for å preppe, legger han til.
Slik forklarer Rosseland kompasset for kultur- og prestasjonsutvikling - som hun bruker i sin arbeidshverdag:
- Gjennom alle samtalene utviklet vi denne modellen. Det første jeg alltid gjør når jeg kommer inn i en ny bedrift eller en gruppe mennesker, er å se etter rammene. Jeg ser på hvilke verdier vi har og hvilken type lederskap som finnes. Jeg velger alltid min leder med omhu. Geir (Bakke) hentet meg inn hit i 2020 fordi vi deler samme forståelse. Jeg kan ikke jobbe med hvem som helst. Det er derfor fint at Andreas også deler våre kjerneverdier.
- Vi setter også interne regler i gruppen for å skape den kulturen vi ønsker for å nå våre mål. Det handler om å kjenne rammene godt. Innenfor disse rammene er enkeltpersonene kjernen. Vi jobber med selvfølelse, selvtillit, motivasjon og vekstinnstilling, og vi har alltid en læringsorientering. En viktig del av dette er ydmykhet. Da Øyvind Thorsen og jeg var på John Moores University i Liverpool, diskuterte vi dette med Dr. Mark Nesti, en fantastisk forsker og foreleser i prestasjonspsykologi. For mye ydmykhet gjør at du lytter til alle og alt blir forvirrende, mens for lite gjør deg arrogant og uvillig til å lytte. Det må være en balanse. Denne balansen skaper en kultur med tillit, trygghet og trivsel, som jeg mener er viktig. Jeg kan plassere alle mine spilleres signalstyrke i en av de 4 kategoriene. I kapteinsteamet har vi 3 av 4 dekket. Målrettet i Ruben, fleksibel i Thomas, disiplinert i Gjermund. Viktig å poengtere at dette er den mest fremtredende styrken hos personen og betyr ikke at de ikke innehar de andre styrkene også.
Se intervju med Simon Mesfin: