Historisk tilbakeblikk fra Fagerli: Tidenes viktigste LSK-kamp – den var for 56 år siden
Den viktigste kampen er ennå ikke spilt, sies det. LSK-statistiker Arnfinn Fagerli mener den er spilt for lenge siden. Tilbake i 1967. I hovedrollen: Per Sæther - som gjorde comeback den høsten.
Av Arnfinn Fagerli
Søndag 10. september i 1967. Nervene i helspenn på Åråsen. Bunnoppgjør mot Lillehammer-klubben Mesna med start klokka 17. Spillerne kom fra Lillestrøm stadion. Klubbhuset på Åråsen brant ned 7. april samme år, fem dager etter at klubben feiret sine 50 år. For en «gave».
Gjennom hull i gjerdet bak «tribunen» langs jernbanen kom spillerne. Blant LSKs utvalgte, bursdagsbarnet Tom Lund som fylte 17 år og klar for sin åttende seriekamp etter debuten fire måneder i forveien. LSK lå nest sist i 3. divisjon Østland/Nordre med tre kamper igjen å spille, to av disse tre skulle rykke ned:
6. Mesna 10-24 8 poeng
7. LSK 16-25 7 poeng
8. Moelven 10-27 6 poeng
LSK hadde kun vunnet to av de 11 kampene, og ingen av de før ferien. Klubben rykket ned fra 2. divisjon året før, og opplevde et realt generasjonsskifte. De hadde to juniorlandslagsspillere på laget, Tommy og Arild «Musa» Martinsen. Senere på året kunne vi på tv se at de scoret hvert sitt mål da Norge for første gang slo Sverige på bortebane. LSK-gutta scoret på keeperlegenden Ronnie Hellstrøm!
Nå var det altså Mesna som måtte slås. Med tap ville LSK være hele tre poeng bak, med to kamper igjen: Stabæk borte og opprykksjagende HamKam hjemme. Med seier, ville laget ha halvannet bein i fortsatt 3. divisjon.
864 betalende tilskuere var innenfor telleapparatene. De fikk se at hjemmelaget styrte oppgjøret, og etter et kvarter kunne de slippe jubelen løs. Per Sæther gjorde comeback på høsten. 31-åringen var den eneste igjen fra gullåret 1959. Han scoret igjen etter en halvtimes spill, og til pause med 2-0. «Sæthern’s» to siste av totalt 102 mål for LSK gjennom 15 sesonger på A-laget.
Les også: Se vårt intervju med Per Sæther i 2017!
Etter sidebytte tok gjestene over, et par målsjanser fra LSK riktignok. Forsvaret sviktet, men det ble med det ene målet 11 minutter ut i 2. omgang for Mesna. LSK tok et stort skritt unna 4. divisjon 1968.
Tenk tanken: LSK hadde tapt og rykket ned!
Tom Lund ville etter alle solemerker gått til Aurskog, Eller Vålerengen! Det manglet ikke på interesserte. Og uten han og det som skulle komme! Lillestrøm Sportsklubb, ville neppe ha klart å komme seg tilbake på øverste nivå. Strømmen var bedre, og Aurskog i divisjonen over. Fire Oslo-lag av de ti i 1. divisjon. Fremtiden ville vært, mildt sagt, helsvart. Det er liten tvil om at dagens Åråsen og tilværelse i toppen siden 1975, ville vært mulig med et nedrykk i 1967.
Så 17-årsdagen til Tom Lund denne september-søndagen i ’67 vil etter min mening for alltid være den viktigste i klubbens historie – seriegull, cupmesterskap og Ecup, til tross. Derfor er det grunn til å huske de 11 «uovervinnelige» fra Mesna-kampen: 1) Thor Ståle Bjarmann (faren til Torgeir), 2) Jan Guldhaug, 3) Reidar Solheim, 4) Erik Hansen, 5) Per Berg, 6) Per Ravn Omdal (senere fotballpresident), 7) Tom Lund, 8) Thor Algot Hansen, 9) Per Sæther, 10) Arild Martinsen, 11) Bjørn Myhre.