Eliteseriebarometeret 2023: Se LSKs formidable inntektsvekst

På tre år gikk LSK fra 84 millioner (2020) til 112 millioner (2021) og til 141 millioner kroner (2022) i driftsinntekter.

- Utviklingen på inntektssiden er veldig gledelig. Nå begynner vi å nærme oss det nivået vi har jobbet mot i mange år, men som lenge så ganske urealistisk ut. En stor takk til alle som har stått på for å gjøre dette mulig, og ikke minst til alle gode samarbeidspartnere. Dette gir oss bare motivasjon til å stå på enda mer. Samtidig viser denne rapporten at spill i Europa er avgjørende for å ta nye store steg kommersielt, sier daglig leder Robert Lauritsen.

Bodø/Glimt og Moldes Europa-suksess skaper store forskjeller i norsk fotball, men er også en viktig faktor for den positiv utvikling Eliteserien har hatt de siste årene, fastslår en ny rapport utarbeidet av Deloitte, på oppdrag for Norsk Toppfotball.

I dag presenterte Deloitte og Norsk Toppfotball sin årlige «rikets tilstand»-rapport, «Eliteseriebarometeret», på Ullevaal Stadion. Rapporten gir et innblikk i den økonomiske utviklingen til de norske toppfotballklubbene.

Last ned og les hele rapporten her. 

Rapporten fastslår blant annet at Eliteserien opplevde et markant løft i markedsverdi i fjor (2022), men at utviklingen ikke var unik sammenlignet med andre europeiske ligaer. Den fastslår også at Covid-årene har hatt liten økonomisk påvirkning på de norske toppklubbene, og at Europa-suksessen til Bodø/Glimt og Molde skaper store forskjeller i norsk fotball, samtidig som den er en katalysator for utviklingen av norsk fotball.

Norsk fotball har kommet seg overraskende bra gjennom pandemien , sier Emilie Finnevolden Gooderham, prosjektleder for Eliteseriebarometeret i Deloitte

– Norsk fotball har kommet seg overraskende bra gjennom pandemien, og Eliteserien som produkt økte i verdi i 2022, i takt med resten av de europeiske klubbene. Spesielt Bodø/Glimt og Molde bidrar til at den totale klubbomsetningen går opp. Europa-suksessen deres skaper store forskjeller når det kommer til økonomi og sportslige forutsetninger, men vi ser også at suksessen er en katalysator for utvikling for ligaen totalt sett, sier Emilie Finnevolden Gooderham, prosjektleder for Eliteseriebarometeret i Deloitte.

Europaspill medfører UEFA-inntekter til klubbene som deltar, avhengig av hvilken europeisk turnering klubben deltar i og resultater. I 2022 hadde Bodø/Glimt, Molde, Viking og Lillestrøm til sammen 263 millioner i inntekter fra UEFA for Europacup-deltakelse.

I tillegg  tilfalt det 29 millioner kroner til sammen til de øvrige Eliteserien-klubbene i såkalte «solidaritetsmidler» som et resultat av Bodø/Glimt og Moldes spill i Europa. 

Rapporten slår også fast at den nye medieavtalen og økt billettsalg de to første månedene av 2023-sesongen gir god grunn til å tro at omsetningstallene til klubbene og verdien på ligaen skal opp også det kommende året.

Administrerende direktør i Norsk Toppfotball, Leif Øverland, synes det nå er veldig hyggelig å gjøre opp status for norsk fotball

– Akkurat nå er det veldig hyggelig å gjøre opp status for norsk fotball. Det var ikke like hyggelig da vi gjorde opp status for seks år siden. Da var norsk klubbfotball på et bunnpunkt på UEFAs rankinger. Klubbene fattet en svært viktig beslutning den gangen, da de bestemte at det skulle settes av friske midler til å satse mer på utvikling av unge spillere. I dag har vi passert våre naboer Danmark og Sverige på UEFAs klubbranking, vi har styrket økonomien rundt Eliteserien betraktelig, og vi opplever et løft i interessen for Eliteserien her hjemme. Det skyldes hovedsakelig god og langsiktig jobbing, sier Leif Øverland, administrerende direktør i Norsk Toppfotball.

Dette kan du lese mer om i Eliteseriebarometeret

Eliteseriebarometeret viser Eliteserien og Eliteserieklubbenes finansielle utvikling i perioden 2009 – 2023, med hovedvekt på endringer fra 2019 til 2022. Det viser også til budsjetter for 2023. Rapporten er utarbeidet i samarbeid mellom Norsk Toppfotball og Deloitte, med sentrale bidrag fra klubbene. Alle klubbene har blitt intervjuet og fått anledning til å lese gjennom og godkjenne sine respektive klubbsider.

Les også: Eliteseriebarometer fra 2017, 2018 og 2019

Norsk Toppfotball er interesseorganisasjonen for den profesjonelle fotballen på herresiden i Norge. En av våre oppgaver er å være med og profesjonalisere en ung og ivrig bransje. Åpenhet om økonomiske nøkkeltall er i så måte en selvfølge. MEN det har ikke alltid vært
sånn og det er en av årsakene til hvorfor det er viktig å gi ut Eliteseriebarometeret. Tilsvarende analyser gjøres i andre europeiske land. 

Formålet med rapporten er å skape økt engasjement rundt Eliteserien og norsk fotball ved å bidra med et økonomisk perspektiv på utviklingen i norsk toppfotball. Rapporten og informasjonsinnsamlingen kan også brukes til å gi innsikt på tvers av klubbene for å forbedre klubbdrift og søke nye kommersielle muligheter.

Vi takker Deloitte for et meget godt samarbeide i utformingen av denne rapporten. 

Sammendrag av hovedfunn

1. Markedsstørrelse
   Eliteserien har hatt en relativt lik utvikling som andre tilsvarende toppligaer i Europa, med svak utvikling det siste ti-året og et betydelig løft i 2022.
2. Pandemien
   Til tross for å være en tøff periode, kom Eliteserien bedre ut av pandemien enn andre Europeiske ligaer, og perioden skapte ingen store økonomiske utfordringer for klubbene på lengre sikt.
3. Europaspill
   Europaspill er en kilde til ekstreme forskjeller i forutsetninger for økonomi, strategi og prestasjon, samtidig som det er en katalysator for utvikling av norsk toppfotball.
4. Spillerlogistikk og akademi
   Spillerlogistikk og -utvikling er avgjørende for økonomien i Eliteserien, og vil for mange klubber være en viktig forutsetning for økonomiske og sportslige resultater fremover.
5. Kommersielle muligheter
   Delingskulturen blant klubbene er god, men bør forsterkes. Det er gjennom å lære av hverandre og hente inspirasjon internasjonalt man kan bidra til å balansere en prestasjonsbasert forretningsmodell.
6. Budsjett og utsikter for 2023
   Økte medieinntekter og oppmerksomhet rundt ny TVavtale, sterke tilskuertall i sesongstarten og to tradisjonsrike klubber tilbake i Eliteserien skaper positiv driv inn i 2023-sesongen

Markedsstørrelse

Eliteserien fikk et betydelig løft i 2022, etter mange år med svak utvikling i markedsstørrelsen. 

I 2022 opplevde norsk fotball et betraktelig løft, med 15% vekst fra 2021, som gir grunn til optimisme. Ser vi veksten opp mot andre ligaer, er allikevel ikke løftet unikt. Eksempelvis økte driftsinntekter, ekskludert spillerlogistikk, i Allsvenskan med 37% mellom 2021 og 2022. De topp fem største ligaene hadde en samlet vekst på 11% fra 20/21 til 21/22, med størst prosentvis vekst i Ligue 1 (26%) og Premier League (17%).

Pandemien

Til tross for å være en tøff periode, kom Eliteserien bedre ut av pandemien enn andre Europeiske ligaer, og perioden skapte ingen store økonomiske utfordringer for klubbene på lengre sikt.

Eliteserien samlet gikk fra 1 446 MNOK i driftsinntekter til 1 330 MNOK i 2020, en 8% nedgang. Til sammenligning ble inntekter i Europeiske toppligaer samlet sett redusert med 11% mellom 18/19 sesongen til 19/20 sesongen. I Danmark ble klubbenes inntekter redusert med 18% mellom 2019 og 2020, og i Sverige med 26%.

De aller fleste klubbene kommenterer på perioden som alvorlig og presset i øyeblikket, men at kompensasjonsordningen, kombinert med lojalitet og støtte fra sponsorer og supportere, gjorde at de kom seg godt gjennom pandemien.

Europaspill

Europaspill er en kilde til ekstreme forskjeller i forutsetninger for økonomi, strategi og prestasjon, samtidig som det er en katalysator for utvikling av norsk toppfotball.

Samlede inntekter fra Europaspill har variert de siste årene, basert på prestasjoner for deltakende klubber. Høyeste verdi på samlede UEFA-inntekter var i 2022, på 293 MNOK, mye drevet av Bodø/Glimt.

Det er ingen overraskelse at Europaspill skaper store forskjeller i økonomi, og at det er sammenheng mellom sportslige resultater og økonomi. De tre siste årene har lag med Europaspill stort sett havnet på solide plasseringer i Eliteserien året etter. I 2020 , 2021 og 2022 kom henholdsvis 2/4, 3/4, og 3/4 av lagene med Europaspill året før på topp 4 plasseringer i Eliteserien. Dette viser en naturlig sammenheng mellom økte budsjetter og sportslige resultater.

Spillerlogistikk og akademi

Spillerlogistikk og -utvikling er avgjørende for økonomien i Eliteserien, og vil for mange klubber være en viktig forutsetning for økonomiske og sportslige resultater fremover.

Samlet for Eliteserien i 2022 utgjør spillerlogistikken en forskjell i driftsresultat på 228 MNOK, fra et negativ resultat på -217 MNOK til et positivt resultat på 11 MNOK. Kun fire av klubbene i Eliteserien hadde et positivt driftsresultat før spillersalg i 2022. Hensyntatt spillerlogistikk har seks klubber et positivt driftsresultat. Det er kun én av klubbene som svekker resultatet når spillerlogistikk tas med i beregningen, øvrige klubber forbedrer driftsresultat i snitt med 14 MNOK, der største forbedring for en enkeltklubb var 45 MNOK.

Klubbenes akademier kan gi indikasjoner på fremtidige verdier og potensiale for gevinster fra spillerlogistikk.

Vite mer om akademiklassifiseringen? Se hele akademiklassifiseringsrapporten for 2022 her. 

Andelen klubbutviklede spillere i A-laget er 26,6% på tvers av Eliteserien, den nest høyeste andelen i Europa, kun bak Superligaen. Med over en fjerdedel av Alaget fra eget akademi, og mulighetene dette gir for fremtidig spillerlogistikk, er det innlysende at kvaliteten på akademier er en viktig suksessfaktor for klubbenes økonomi fremover.

Kommersielle muligheter

Delingskulturen blant klubbene er god, men bør forsterkes. Det er gjennom å lære av hverandre og hente inspirasjon internasjonalt man kan bidra til å balansere en prestasjonsbasert forretningsmodell.

Forretningsmodellen som ligger til grunn for å drifte et lag i Eliteserien byr på utfordringer, da store deler av inntekter er prestasjonsavhengig, mens kostnader er relativt faste. Inntekter er avhengig av sportslige prestasjoner og evne til å generere gevinst fra spillerlogistikk, mens kun mindre deler av lønnskostnader er prestasjonsbaserte. Med bakgrunn i dette jobber flere klubber med å skape forutsigbarhet på kostnadssiden, som i stor grad kan styres av klubbene, men også med å utvikle flere inntektsstrømmer som kan bidra til en mer risikobalansert forretningsmodell.

Budsjett og utsikter for 2023

I 2023 har budsjetterte driftsinntekter økt i alle kategorier, med størst løft fra ny medieavtale. Budsjetterte driftskostnader har økt jevnt på tvers av kategorier, med lønn som den førende posten.

I 2023 budsjetteres det med hele 37% høyere inntekter i Eliteserien enn i 2022. Dette skyldes i hovedsak økt budsjettering av medie- og sponsorinntekter på 296 MNOK, drevet av den nye TV-avtalen. Øvrige inntekter bidrar også med betydelig vekst i budsjettene på 96 MNOK. Budsjetterte inntekter fra reklame, sponsorer, og kampbilletter representerer mindre økninger. Utviklingen medfører at medie- og ligasponsorinntekter utgjør en betraktelig større andel av budsjetterte inntekter i 2023 (33%) enn 2022 (23%). Ligasammensetting, der Brann og Stabæk erstatter Jerv og Kristiansund, har en effekt på over 119 MNOK på tvers av inntektspostene.

Nye medieinntekter vil for mange klubber være et viktig bidrag til å kunne stabilisere en utfordrende klubbøkonomi.

Flere klubber oppgir at det ved tidligere økning i medieinntekter i hovedsak «ble spist opp» av høyere spillerlønninger. Flere klubber opplever det også i 2023, men tallene viser at det delvis stemmer. I absolutte tall har kostnader til personal sport økt med 192 MNOK i budsjettet for 2023, som tilsvarer 85% av de økte mediemidlene. Samtidig virker ikke klubbene å omdisponere midlene sine; andelen budsjettert til personalkostnader sport holder seg stabil fra budsjettert nivå i 2022. Det betyr at det ikke kan sies at mediepengene kun har gått til økte spillerlønninger, men heller en økning på tvers av kostnader, der spillerlønninger er den største posten. Det har altså ikke tilkommet nye tydelige driftsinvesteringer som følger at økte medieinntekter.

Etter rekordåret for overganger og gevinster fra spillersalg i 2022 budsjetterer klubbene med enda høyere gevinst fra spillerlogistikk, 30 MNOK høyere enn faktisk gevinst i 2022.

Det bør bemerkes at klubbenes budsjetter historisk sett avviker opp mot 20% av faktiske kostnader. Budsjetter er derfor i liten grad sammenlignbare med faktiske tall fra året før, men er heller en indikasjon for prioriteringer for året som kommer.

Økte medieinntekter og oppmerksomhet rundt ny TV-avtale, sterke tilskuertall i sesongstarten og to tradisjonsrike klubber tilbake i Eliteserien skaper positiv driv inn i 2023-sesongen.

For finansielle dypdykk som går på:

• Driftsinntekter 
• Driftskostnader
• Spillerlogisitikk
• Driftsresultat
• Finansiell oppfølging 

Så vises det til hele rapporten som du kan laste ned her (PDF) 

Klubbene

I Eliteseriebarometeret kan du lese om alle klubbene hvor hver klubb har to sider etter samme mal som vises nedenfor for fjorårets serievinner - Molde. 

Last ned og les hele rapporten her (PDF)